Historien om Marcello Haugen

Mikael Martin Hansen Haugen ble født på Kongsberg 6. juli 1878. Foreldre var Thorius Hansen Haugen fra Kongsberg og Elen Marie Mikaelsdatter fra Skedsmo. 34 år gammel tok han navnet Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet.


Den barnerike familien, som bodde i et lite hus ved Numedalslågen på Sandværmoen, mistet i 1890 faren etter en ulykke i sølvgruvene der han arbeidet som stiger (formann). Marcello var da 12 år gammel. Etter morens ønske begynte han i bakerlæren, - og fullførte den. I 1895 flyttet familien til Kristiania (Oslo) der Elen Marie, Mor Haugen som hun senere ble kalt, startet en liten melkeforretning i Gamlebyen. Hun var en viljesterk, driftig og begavet kvinne som sørget godt for sine barn, selv om ressursene var små.

Marcello forsto tidlig at han hadde såkalt "klarsyn", men han visste ikke riktig hvordan han skulle utnytte denne medfødte begavelsen. Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere i Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter. I Gudbrandsdalen kom Marcello i kontakt med mange mennesker og der fikk han for første gang anledning til å hjelpe folk med sine merkelige evner, sin åndelige kraft og sitt klarsyn. Hans ry spredte seg raskt og han ble etter hvert en kjent mann i dalen.

På denne tiden kjøpte Marcello tomt og bygde en liten stue ved Mesnafossen som han kalte Svarga. Den lå en halvtimes gange opp fra Lillehammer, alltid omgitt av et behagelig sus fra fossestrykene. Senere kom det flere hus og små kapell ute i naturen som han brukte flittig. Litt senere satte han også opp et større kapell, Sjelens katedral, som han besøkte daglig, enten alene eller sammen med slekt og venner. Selve hovedbygningen ble oppført i 1929 og var opprinnelig en stor hjulbåt fra USA med tårn og kommandobro, brakt hjem til Norge i deler!

Mor Haugen, søster Inga og hennes datter Borghild Haugaløkken drev i mange år en liten kafé med servering av kaffe og kaker, øl og mineralvann på stedet.

I 1915 fikk Marcello i gave en hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt til Rondane, fjelliene rundt og stasjonsbyen Otta dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor gaven. Hytta han førte opp der kalte han Sameti. Den gjorde han straks tilgjengelig for allmennheten med nøkkel hengende ved siden av døren. Tusener på tusener har besøkt stedet i alle år opp til våres dager; lokalbefolkningen, turister fra inn- og utland, skoleklasser m.v. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en stiftelse.

I 1913 - 1914 hadde Marcello 1 års permisjon for å reise ut i Europa. Han besøkte blant annet antroposofen Rudolf Steiner i Tyskland, som han hadde truffet under et foredrag i Kristiania. Marcello følte seg tiltrukket av de oversanselige problemer Steiner arbeidet med og ville gjerne - om mulig - få bedre kjennskap til og visshet om sine egne evner. Han oppholdt seg en tid i den engere krets rundt Steiner og ble kjent med mange vitenskapsmenn og - kvinner.

Marcello reiste videre til Østerrike -Ungarn der han besøkte Keiser Franz Josef. Keiseren ble så imponert over hans evner at han ble tilbudt stilling som rådgiver for ham. Marcello ble sågar kalt til den tyske generalstaben i Berlin som ønsket å høre hans råd og oppfatning om en eventuell storkonflikt i Europa. Hans berømmelse som sannsiger var alminnelig kjent.

På reisen kom Marcello også til Kärnten i Østerrike der han i forbindelse med et kjærlighetsforhold til en grevinnedatter i en landsby kjøpte både slott og kirke. Marcello var godt likt av kvinner og hadde mange bekjentskaper, vakker, mystisk og spennende som han var, - men han giftet seg aldri.

Etter hjemkomsten til Norge sluttet han ved jernbanen. Marcello ønsket å arbeide som naturlege og synsk, men fikk etter søknad til Kongen ikke tillatelse til å drive slik praksis.

Av en venn, Johan Thorvaldsen, byggmester og forretningsmann med bl.a. en stor eiendom ved trikkesløyfen i Ullevål hageby i Oslo, fikk Marcello en tomt på ca. 3 mål. Han hadde helbredet Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med. Her ble "Villa Arjuna" bygd i 1920. Marcello tok sin mor med til sitt nye hjem slik at hun kunne slippe strevet i melkebutikken.

På Arjuna var det fra første stund av lange køer av folk som ønsket hans tjenester, noe som allerede hadde begynt i Parkveien 76, der hans søster Inga Gylder bodde i en leilighet i 4. etasje.

Thorvaldsen og Marcello gikk for øvrig sammen om flere prosjekter. Bl.a. kjøpte de skipsreder Lindviks store eiendom på Bygdøynes i Oslo og drev et skipsrederi som var i drift også under den siste verdenskrig. Etter hvert ble Marcello en formuende mann, men han brydde seg lite om penger. Hans levesett var enkelt, med stor omsorg for sine nærmeste, og raus var han mot sine mange venner. Det var store familiesammenkomster og gode lag både på Arjuna og Svarga.

Marcello var glad i bøker og leste så ofte han fikk anledning, bl.a. indisk litteratur. Han behersket flere språk. I 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans siste skrift, en liten bok med tittelen "Betraktninger over en dag", der han konkretiserte sitt livssyn.

Da krigen brøt ut i 1940, opprettet Marcello et familieaksjeselskap som forvaltet hans eiendommer og kapital. Han flyttet for godt til Svarga der han bodde til sin død 30. desember 1967, som han forutsa med stor nøyaktighet!

Marcellos arbeidsevne var fabelaktig. Tiden på Svarga fra 1940 til 1967 var fylt av enorm pågang fra folk, opptil 100 besøkende på en dag! De sto i kø i timer og dager for å få lindring mot smerter, for helbredelse, for hjelp til å fine vann og tapte eiendeler, for råd og bistand over et vidt spekter, og telefonen kunne ringe nærmest uavbrutt!

Marcello Haugen er en myte. Han leget og rettledet, og ble berømt for sin overnaturlige begavelse langt utenfor Norges grenser.

Han ligger begravet på Vestre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin mor og søster Inga.