"Svarga er det midlertidige paradis, i Indras himmel på Meru-fjellet, der de som er velsignet lever før deres neste fødsel (reinkarnasjon) på jorda."

Rett forut for den 2. verdenskrig var Marcello kommet i den situasjon at veldig mange mennesker var på jakt etter hans tjenester/evner. Han hadde gjennom sine reiser i utlandet og sitt virke på Arjuna i Ullevål Hageby blitt en kjent, kjær, og aktet person. Han følte et stadig økende behov for arbeidsro i sitt daglige virke og mer tid til de aktiviteter som han mente var nødvendig for å gå den rette veien mot sitt neste liv. Han flyttet derfor til et nytt "sjelssted" - Svarga, og fortsatte sin virksomhet derfra. Svargas beliggenhet og omgivelser ga Marcello større muligheter for ytterligere utvikling, indre ro og harmoni. Her bygde han sine egne templer, Øvre- og nedre Svarga, stabbur, flere andre templer og hovedhus - alt som en ramme rundt et stort tun som ba om hyggelig samvær og givende meningsutveksling.


(Svarga sommeren 2003)

Hans daglige vandringer i området rundt Svarga med innlagte faste stoppsteder for meditasjon, plukking av urter, samtaler om livet med venner og familie bygget ikke bare opp rundt den ro Marcello så sårt trengte, men ga også daglig mosjon og krefter til å orke en lang og krevende arbeidsdag. I hans virke på Svarga sto "kaféen" frem som et koselig og nødvendig sted for alle dem som søkte Marcellos hjelp. Her sto Marcellos mor og senere hans søster Inga med datteren Borghild for enkel servering, utlevering av foreskrevne urter, tinkturer, osv.

Ved siden av kafédriften hadde Marcello sine tre medhjelpere, Karen, Agnes og Øyvind, til å hjelpe seg med den daglige driften. Dette innebar bl.a. å holde styr på utallige telefoniske henvendelser fra hele verden, lage mat for det antall mennesker som til enhver tid skulle spise der, nødvendig indre og ytre vedlikehold, innkjøp, planlegging osv. Uten et slikt apparat i ryggen hadde ikke Marcello maktet å sette så store spor etter seg som han vitterlig gjorde. Så mange har senere uttalt at de følte seg personlig velkommen og svært godt tatt imot på Svarga av Marcello og alle andre som hadde sitt virke der.


(Svarga vinter, ca.1935)

Den direkte betyningen av Svarga er: "Himmel som et sted man kan komme til etter døden". Marcello bodde på Svarga fra 1940 til sin død i 1967. Han reiste sjelden utenfor Svarga og brukte det meste av tiden til å meditere og gi åndelig rettledning til folk, gi folk hjelp med deres helseproblemer, eller gi råd om andre typer problemer.

I 1947 fikk Marcello reist et lite kapell på tomta tilhørende Svarga. I dette kapellet, som Marcello selv kalte Sjelens Katedral, tilbrakte han mye tid hver eneste dag.


(Kapellet sett innenfra, sommeren 2003)


(Vær stille mitt hjerte! Vær stille min munn! I taushet, taler sjelen i stille stund!)

Stedet er fylt av en bemerkelsesverdig ro som det er lett å skjønne at Marcello oppsøkte for å meditere og fordype seg i. Veggene prydes av fargerike oppfordringer til ro og harmoni.


(Noen av Marcellos byster i kapellet på Svarga)

Marcellos klare religiøse overbevisning kommer til sin virkelige rett når han sammenfatter religioner i bildet "Faiths of the world" og mener at alt religiøst opphav stammer fra den samme kraft i "Mystica Eterna", den evige mystikk – stedet er bemerkelsesverdig for alle som besøker det og man drar der i fra med en følelse av å ha blitt utsatt for noe flott.

Kapellet er tilgjengelig for allmennheten og det er virkelig verdt ett besøk.


(Dette bildet er tatt av kapellet under oppussingen sommeren 2003)

"Lær mer om skikkelsen Arjuna i hinduistisk mytologi"

Etter en periode med mye reising, selvransakelse og utforsking av sitt indre, følte Marcello seg klar for å ta fatt på sitt virke som sjaman og synsk urtemedisiner. Navnet Arjuna ble gitt det sted Marcello valgte å utøve sin virksomhet fra.

Bueskytteren og krigeren, Arjuna, var den eneste av bueskytterne som da han siktet ga svaret som ingen andre hadde gitt til sin læremester: "Øyet - det indre tredje øyet". Arjuna var krigeren som nektet og drepe og la ned sitt våpen.


(Arjuna rundt 1921)

Marcello mente seg på denne tiden ferdig med all den søken som hadde vært nødvendig for å kunne utnytte sine evner på en best mulig måte, så da han i 1920 startet sitt virke fra Arjuna, hadde han lært seg, istørre grad, å bruke sitt indre øye. Marcello bodde og virket på Villa Arjuna frem til utbruddet av annen verdenskrig, da han flyttet for godt til Svarga.

Marcellos nevø, Wilfred, og niese, Borghild, bodde på Arjuna frem til stedet ble solgt i 1970. Borghild flyttet med sin mann, Ivar Haugaløkken, og deres sønn, Dag, opp til Otta. Der bosatte de seg på Haugaløkken gård. Wilfred flyttet med sin kone Kristina Gabrielle Berg Flognfeldt Gylder og deres to sønner, Lars og Aslak, til Olav Nygaards vei på Ulsrud i Oslo.

Historien rundt Sameti

Marcello Haugen bygde en liten toromshytte på Thokampen i Sel Kommune i 1912. Hytta ligger på ca. 1000 moh. med vid utsikt til Rondane, stasjonsbyen Otta, Gudbrandsdalslågen, Otta-elva og fjellterrenget rundt. Marcello, som på den tid kjørte som lokomotivfyrbøter på strekningen Hamar-Dombås, fikk tillatelse av bonden Bredevangen, eier av gården NedreTho, til å sette opp Sameti , etter at han en gang hadde stoppet en hest som løp løpsk med Bredevangen bak i vogna.


(Hytta som Marcello Haugen hadde så kjær)

Arealet rundt Sameti er på omtrent ett mål og er bevokst med trær og busker. Hytta ligger i en revne og er fint skjermet for vær og vind. Den har holdt seg bemerkelsesverdig godt alle disse årene. Marcellos nærmeste familie har søkt å bevare stedet slik han etterlot det ved sin død i 1967. Vi vil jo så gjerne at folk flest må få oppleve Sameti til glede, styrke og fornyelse.

I motsetning til den gang hytta ble bygget, er det nå bilvei fra Otta. Kleberveien går opp til et fjellplatå der det i dag drives skiferbrudd. Thokampen hever seg om lag 100 meter over platået og er lett å få øye på fra parkeringsplassen ved innkjøringen til skiferbruddet (følg kartet.) Stien opp til hytta er bratt og kronglete og kan bare forseres av folk som er forholdsvis gode til bens. Det må i sin tid ha vært særdeles strevsomt å frakte materialene opp dit.

Det har for øvrig vært spekulert en del rundt om Thokampen kan ha vært benyttet til en såkalt bygdeborg i jernalderen. Selve Thotoppen er fra naturens side uthulet, og det går en rekke underjordiske ganger i fjellet under hytta.

Fra Thokampen og Sameti er det ikke langt derfra bort til Pillarguritoppen. Pillarguri stod her og blåste i luren da kaptein Sinclair og de skotske leiesoldatene passerte sørover ved Kringen på vei til Sverige (Kalmarkrigen). Hennes signal til bøndene utløste, som kjent, en lavine av tømmer og stein som drepte Sinclair og mange av soldatene.

Meningen med Sameti

På den tiden Sameti ble bygget (1912 - 1915) brukte Marcello mye tid på å utforske sitt eget indre, dyktiggjøre seg i å utvikle sine evner, reise mye og treffe mennesker som kunne hjelpe han i denne prosessen. Blant annet betydde Rudolf Steiner mye på denne tiden. Marcello hadde helt siden han var liten følt seg "rar" og annerledes, men forsto etter hvert at denne merkelige indre spenningen ikke var noe rart, men snarere en egenskap som var helt unik. Han brukte på denne tiden også mye tid på å lese/studere og søke etter livets dypeste mening. Dette skulle senere resultere i at han skrev to bøker og en rekke betraktninger/meddelelser om viktige forhold i livet.
Ordet Sameti har så langt vi har kunnet bringe på det rene to betydninger. For det første betyr det på hebraisk "Jeg tørster" - det samme Jesus utbrøt da han hang på korset. I den Hinduistiske mytologien betyr ordet " Møteplass". En møteplass har Sameti alltid vært for Marcellos familie og venner, og med den beliggenhet og spesielle fredfulle ro som omgir stedet får det oss alle til å tørste etter nærhet med Marcello og etter en dypere forståelse av evighetens mystikk - Mystica Eterna.

Ta turen opp til Sameti

Stiftelsen Sameti jobber for å ivareta og vedlikeholde denne praktfulle hytta som er åpen for alle. Utenfor hytta, til venstre for døren, henger nøkkelen. Dersom du ønsker å reise dit er det bare et par instrukser du må følge for å kunne benytte deg fritt av Sameti, til glede for deg selv og dine medreisende. Vi anbefaler på det varmeste å ta turen innom Sameti. Hytta ble bygget "der solen alltid skinner" og dette sier i grunnen alt. Eksteriøret og naturen omkring må bare oppleves! Inne i hytta finner man brev, tekster og bøker av allviteren og filosofen Marcello Haugen. Vi ønsker så mange som mulig velkommen til Sameti, som et sted preget av skjønnhet og drama, stillhet og åndelig fornyelse.

Vennlig hilsen,
Stiftelsen Sameti.


(Nøkkelen til "borgen Sameti" henger ved siden av døren)

Instrukser for bruk av hytta

Det sier seg selv at bruken av åpen ild i og rundt en så skjør trebygning er strengt forbudt. I tillegg ønsket ikke Marcello at man skulle bryte av kvister og grener av trær på eiendommen, eller på andre måter endre de naturlige omgivelsene. Om selve hytta skrev han følgende hilsen:

"Til iakttagelse for mine vennlige besøkende her på borgen Sameti.

• Vær endelig forsiktig med ilden. Der må kun brennes på peisen, da ovnen er i stykker.
• Vennligst ikke brenn opp den hugne ved, men samle ved selv nedenunder kampen.
• Jeg har dette stedet kjært, så hjelp meg å holde det pyntelig i orden."

Hjertelig hilsen,
Marcello Haugen.

Dette er skrevet av Marcellos "Mor Haugen":

"Kjære dere som akter at hygge dere her. Beder innstendig om at gjøre rent efter seg og sette hver ting på plass i komplett orden som det nu er gjort opp. Skulle noen være uheldig å ødelegge noget av inventaret, bedes de velvilligst erstatte det med nytt så at hytten kan holdes ved like for oss alle, til glede og hygge år efter år i lange tider."

Hjertelig hilsen til alle.
Mor Haugen.


(Fra døren på Sameti)

Hytteboken på Sameti

Skriv gjerne i besøksboken før du drar fra Sameti! Stiftelsen Sameti vil skifte ut fullskrevne bøker med nye.